Kampanje.com bringer i dag en ny undersøkelse Hvordan bruker de sosiale medier i jobb?

Av funnene i de skandinaviske landene viser det seg at norske journalister henter informasjon fra Twitter, svenskene følger først og fremst blogger, mens danskene knapt har kommet i gang med å bruke sosiale medier.

Kampanje kan bringer i dag nyheten om at Rogalands Avis fornyer seg i fomen. Blant de nye endringene kan vi lese følgende:

En av de viktigste nyvinningene er at avisen henter inn mye mer stoff fra nett til papir enn tidligere. Origo er A-pressens sosiale medium, og debattstoffet på den lokale Origo -sonen Siddisland får nå plass på to papirsider hver dag.

Bladet Kampanje melder i dag at Facebook er større enn VG, noe som må sies å være oppsiktsvekkende funn i ny undersøkelse om sosiale medier. Og Facebook klatrer voldsomt!

TNS Gallup og forskningsleder for medier, Knut Arne Futsæter sier til Kampanje at Facebooks er har tatt en veldig sterk posisjon i dette nye mediemarkedet på kort tid. Vi kjenner heller ikke til andre land hvor Facebook har en slik sterk stilling, og da noen av tallene ble fremlagt på en internasjonal konferanse i London i september vakte de stor oppmerksomhet.

Hvorfor er det fortsatt så tungt å trekke folk med i sosiale medier? Hvor mange seminarer og kick-off-eventer skal man ha før folk ser nytten? Mange sverger fortsatt til epost som eneste elektroniske kommunikasjonsform. Og det handler ikke om alder. Hvordan skal jeg overbevise folk om nytteverdien og at de blir akterutseilt om de ikke henger mer med i svingene? Sukk

Origo er eit sosialt medium, eit nettsamfunn og eit verktøy folk kan bruka for å skape lokalt og digitalt engasjement. Origo er knytt opp mot over 50 A-presseaviser og eksterne partnarar spreidd over heile landet. Tilsaman er vi over 115000 medlemmer som skriv innlegg, aviskommentarar, deler arrangement og bilder med kvarandre. Det skjer enten i lokalsoner (som er avisa si samlesone for stoff og innkanal til papir/nettavis) eller i soner (som kan vere blogg, kalender, heimeside for foreining, strikkeklubb, lokalbefolkning, eit prosjekt, etc – du tilpasser Origo til ditt behov). Eg får stadig spørsmål om kva Origo er, og det er mykje ein kan seie. Eg har valgt å trekke fram dei tre viktigste trekka som gjer tjenesta så god.
.

1. Origo tar utgangspunkt i kor du er og kva du er interessert i
   I Origo styrer du informasjonsstraumande dine etter kor du har lokal tilknytning og kva du er interessert i. Du plasserer deg sjølv på kartet, og soknar slik til ei lokalavissone i nærleiken. Det du skriv, og vil ha offentleg for alle å sjå, dukkar opp i lokalsona. Bur du i Odda, dukkar det opp i Hardangerfolk. Bur du i Odda, men plasserer innlegget i Bergen fordi det handlar om Fløybanen, dukkar det opp i Bergen360. Du blir også medlem av relevante soner og får innhaldet som du er interessert i opp i dine straumar. Slik sorterer systemet ut innhald etter kva som er mest relevant for deg.
   .
2. Kven som helst kan opprette ei sone/blogg/heimeside gratis
   Origo si sterke side er dei mange sonene som medlemmene har oppretta. Av dei over 3600 sonene finst det soner som ikkje har klart å tiltrekka seg nok engasjerte medlemmer, men mange er blitt nye møteplassar kor folk har samla seg og fått fram mykje engasjement.
   .
   Rock On Odda er ei sone som engasjerte såpass mange til å bidra at dei no skal gi ut bok. Bok blir det også av sona Larvik i nær fortid. Dei kjem til etter at folk har fått eit verktøy for å dela gode minner og lokalhistorier. Også fornyingsminister Heidi Grande Røys si debattbok Delte meininger vart først utgitt på Origo som debattinnlegg.
   .
   Origo har også mange soner som er basert på folk sine interesser. Foto, film, Brann og konserter samler folk, men det verkar som om folk blir meir engasjerte og glade i sona dess snevrare og lokal den er. Glad i sopp, mosebildeentusiastene og Tankesonen er nokre dømer. Sonene blir også plassert på kart, og soknar til dei lokalavisene som er interessert i innhaldet. Vil du treffe andre som har dei same interessene eller komme i lokalavisa, er ei sone eit flott triks å starte med.
   .
3. Du registrerer arrangementet ditt i Origo og systemet sprer det videre.
   Origo har landets største sosiale kalender. Så langt er rundt 85 000 arrangement frå heile Noreg registrert av medlemmene. På den sosiale kalenderen deltar, opptrer eller anbefaler folk arrangementet, og før, under og etter arrangementet gleder dei seg til det dei skal oppleve eller mimra over det dei har opplevd. Våre erfaringar med å lage ein sosial kalender der folk tipsar kvarandre, er at folk får bakoversveis over kor mykje som skjer, sjølv i små lokalsamfunn.
   .
   Vi veit at det er veldig vanskeleg for folk å nå ut med informasjon til aviser og folk. Dersom ein arrangerer noko, tar det mykje tid å skriva pressemeldingar, sende epost til avisa med vedlegg, registrere på fjesbok, på kulturnett, sende til kommunen sine sider. Dersom du registrerer arrangementet i Origo (og plasserer det på kartet med ropert) så dukker det opp der det er relevant. Når du lagrar arrangementet, kan du også sende det til Fjesboka og Twitter. Målet er å slippe å gjere det same fleire gongar ved å registrere arrangementet ein stad. Arrangementet dukker opp i lokalavissona, på nettavisa og i kalenderoversikta til papiravisa. No er det over 30 A-presseaviser som trykker den lokale kulturkalenderen som folk har laga på Origo i papiravisa.
   .
   Kven som helst kan også laga eit levande utdrag (ein embedda plugg) frå ei sone for vise fram det som skjer. Den kan lagast utifrå stikkord eller kommune, eller kombinasjon av begge deler. På same måte kan ein hente ut levande utdrag frå bilder, innlegg og kommentarar. Desse kan visast fram på elles relativt statiske heimesider. Arthaus er til dømes ein filmstiftelse som brukar Origo for å komme i dialog med filmpublikummet. Dei har fotokonkurransar, nyheiter, tilbod om gratisbilletter og ein premierekalender på Arthaus.origo.no. På sine offisielle sider, lenkar dei opp til nettsamfunnet sitt i Origo og visar levande utdrag frå premierefilm-kalenderen sin.
   .

Jeg har lenge tenkt på å skrive en artikkel med bakgrunn i masteroppgvaven min og noen tanker om hvordan jeg ser for meg nettets inntog i demokratiutviklingen. Jeg håper at morgendagens presentasjon på Sosiale medier @ UiB og denne bloggposten kan gi meg innspill til å sette fart på dette arbeidet. Dersom du er i Bergen eller Second Life er det hyggelig om du tar turen innom.

Morgendagens (2. juni) presentasjon blir i rom 265 eller 264 i andre etasje på HF-bygget. Vi kjører en parallell presentasjon i Second Life – Eduisland II. Vi er her fra litt over klokken 11.00. Mitt navn i SL er CC Monitor. Vi har dessverre ikke fått fasiliteter (i SL) med mulighet for fremvisning. Jeg vil derfor be interesserte i å ta en titt på min PPT-presentasjon av master for Sosiale medier @ UiB. Det er ingen tekst, men 19 bilder som kort illustrerer hva jeg vil snakke om. Disse vil også bli vist frem på HF i morgen, så dere som kommer trenger ikke å skrive ut.

På fredag blandet jeg meg inn når Torbjørn G. Eriksen og Hege Ulstein diskuterte en kommentar om Frp (#frplm) og nytten av nye vs gamle kommunikasjonsformer. Min påstand var at Frp er dårligst på sos.medier, men best på det sos.medier handler om. Jeg fikk svar fra iacob som spurte: carlchristian Jeg lurer på hva sosiale medier handler om. Det fulgte en liten liten meningsutveksling der min konklusjon vel ble at Frp er bedre på å forføre enn å delta. Jeg ble også inspirert til å skrive dette blogginnlegget. Det handler ikke om Frp.

Å skrive et blogginnlegg for å beskrive hva sosiale medier er, blir som å skyte fisk i tønne. Det er umulig å bomme. På den annen side, det er like vanskelig å si noe fornuftig. Jeg prøver likevel, selv om det beste svaret kanskje ville vært er å ikke definere det i det hele tatt. Tross alt er sosiale medier det enhver selv velger å gjøre de til. Jeg er litt lei av de som lager regler for hvordan twitter skal brukes og ikke brukes, som forteller hvordan man må drifte bloggen sin og så videre. Jeg mener de har glemt det mest vesentlige; å spørre hva du vil med din deltagelse på nett. Alternativt tar de tar for gitt at de vet det. De snakker kanskje mest for seg selv, sin egen deltagelse. Jeg vil også unngå standardfraser som: ”its not about me, its about you” og ”sosiale medier handler mer om å lytte enn å rope” (de som roper høyest forteller gjerne noe sånt). Med dette mener jeg ikke å si at standardfrasene og ulike råd om hvordan man bør bruke de nye mediene er dårlige eller feil. Forklaringene er ofte gode. De bidrar med økt forståelse for nye kommunikasjonsformer. På den annen side bidrar de også til problematiske definisjoner uten klare avgrensninger. Implisitt bringer de ofte med seg en illusjon om en allmenn standard for de nye mediene. For at det skal ha noen mening å si noe om sosiale medier vil jeg derfor gjøre en enkel avgrensning. Jeg vil si litt om hva jeg mener sosiale medier er for samfunnet, hva de kan gjøre for deltagelse i samfunnsdebatten og utvikling.

Jeg har fått den store gleden å være med i panelet som skal diskutere sosiale medier, utefra et politisk ståsted på et stort seminar i Kristiansand den 6 mai.

Opplegget er som følger:
Nettbaserte tjenester slik som Facebook, Twitter og MySpace og blogging blir flittig brukt, ikke minst av politikere, i forkant av høstens valg. Hva kjennetegner slike tjenester og bruken av disse? Hva ønsker politikerne å oppnå ved dette? Hvordan påvirkes mediene? Hvilke kommunikasjonsbehov bidrar dette til å løse? Dette er blant temaene som vil bli belyst på seminaret, med bidragsytere og deltakere fra politiske kretser, medie- og kommunikasjonsbransjen, leverandører av sosiale nettverkstjenester og akademia.

Nå er jeg i San Francisco, men inntil i morgen som turist. Og jeg nyter det! Fantastisk by! Har kjørt cable car, sett Golden Gate Bridge, Fisherman´s Wharf, “pierene”, Alcatraz (foreløpig fra land), vært i Chinatown og spist GOD kinesisk mat som ligner på den jeg spiste i Beijing, vært i Castro og trålet vintagebutikker i Haight Ashbury. Sinnsyke priser i de sjappene, så det ble med titten!

Men i morgen begynner altså “alvoret” på Web 2.0 Expo. Tenkte jeg skulle twittre litt underveis, så de som har lyst kan følge meg på Twitter. Der heter jeg Circaea.

Vi har vært på studietur i London for å lære om britenes satsing på sosiale medier og Web 2.0. Vi hadde flere interessante møter.

Først møtte vi Andy Williamson i Hansard Society. Han er leder av eDemocratic-programmet, som ser på hvilke effekter teknologien har på sosiale og politiske prosesser.

Har snublet over denne enkle introduksjonsvidoen for Twitter de siste dagene og synes den er bra. Håper CommonCraft lager en tilsvarende for Origo en dag.

En av de fine tingene med nettjenester er at de er døgnåpne! Det kan ikke alltid forventes at det sitter noen på jobb og svarer på henvendelser fortløpende, men det er fint å kunne bestille billetter, bøker, musikk, abonnementer og mye mer, betale regninger, gi ris og ros, stille spørsmål, godkjenne selvangivelsen m.m.m, når man ikke er på jobb!

Nå er selvsagt ikke arbeidsledige – som det blir mange av etter hvert – på jobb. Likevel synes jeg det er litt underlig at Navs nettkontor stenger kl. 23.00?!

Jeg var på et frokostseminar i dag om “Digital kommunikasjon i offentlig sektor”. Der var blant annet Stortingets nettredaktør Anita Blomberg. Hun viste i alle fall sju eller åtte måter å finne fram til samme informasjon på stortinget.no avhengig av hva brukeren kan om saken. Jeg visste den var bra, men fikk noen fine aha-opplevelser!

For eksempel har de lagt ut saksgangen i Arv og uskifte for samboere. Her kan brukeren se hele prosessen fra odelstingsproposisjonen kom fra Justisdepartementet til debatt og vedtak i Lagtinget.

I dag er jeg i det litt filosofiske hjørnet… Tenker vi godt nok etter hvilke konsekvenser det vi skriver på nett kan få for oss selv?

Jeg snublet over en gruppe på Facebook som er opprettet for å erte oss som klager over snøen på Østlandet. Den er helt sikkert humoristisk ment for de som liker den type humor, men det brukes ord og vendinger som er til å rødme av. Dessuten diskuteres problemstillinger debattantene faktisk vet veldig lite om. Rettskrivingen er også på et nivå som står til stryk.

En gruppe med kommunikasjonsmedarbeidere på tvers av departementene ser på hvordan staten kan nå lenger med sin informasjon ved hjelp av sosiale medier, film, blogg m.m.

I dag har gruppen lagt ut bloggen sin, litt i det stille: Departementene og sosiale medier

Nå har regjeringen.no fått “del med”-knapp. Jeg synes det er spesielt bra at Origo er et av nettstedene man har valgt å dele informasjon med. De andre er Facebook, Nettby og MySpace.

Del med-kulturen er viktig, særlig blant yngre mennesker. Hvis vi som jobber i departementene nå kunne bli flinkere til å gjøre innholdet mer interessant og lettere å forstå, tror jeg vi har kommet et stykke videre i å spre statlig informasjon til flere.

Bare så vidt laget meg en profil, da. Espen har imidlertid rett i at det nok er mer spennende der enn på Twitter. Fint at man kan sile ut geografiske områder man er spesielt interessert i og se hva som foregår der. Dessuten har man mulighet for å legge ut bilder også. Men som sagt, jeg er helt ny og har ikke oversikt ennå! Men interessant er det!

I ett tidligere innlegg har jeg skrytt av at Medietilsynets prosjekt Trygg bruk og europeisk fokus på at barn skal være trygge når de bruker Internett.

På aftenposten.no i dag kan vi lese om en atten år gammel jente som jakter på en falsk fotograf på Facebook. Nå vil ikke jeg oppfordre noen til å prøve å sette opp feller for menn som ikke utgir seg for den de egentlig er, og i alle fall ikke å avtale møter med disse mennene.

En undersøkelse dere kan lese mer om på Kjells blogg viser blant annet at amerikanske brukere er villige til å betale 2 USD i måneden for å være med på nettstedene:

1. Google
2. Yahoo
3. YouTube
4. Wikipedia
5. Facebook

Dette handler ikke om sosiale medier, men…

- IKT er et av de prioriterte teknologiområdene, og vil få en viktig plass i den nye forskningsmeldingen, som vi håper å legge frem ved påsketider,sier forskningsminister Aasland.